Ja, vi elsker dette landet
âJa, vi elsker dette landetâ er vĂ„r offisielle nasjonalsang og synges patriotisk hver 17. mai rundt om i vĂ„rt vakre, langstrakte land. Sangteksten er skrevet av BjĂžrnstjerne BjĂžrnson i 1859 og har senere blitt mer modernisert til Ă„ passe dagens bokmĂ„l, slik at vi alle kan synge med! Teksten finner du nedenfor.
Ja, vi elsker dette landet â Musikk og tekst
Tekst: BjĂžrnstjerne BjĂžrnson â Melodi: Rikard Nordraak
Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, vĂŠrbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker pĂ„ vĂ„r far og mor, og den saganatt som senker drĂžmmer pĂ„ vĂ„r jord. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet HĂ„kon verget medens Ăyvind kvad; Olav pĂ„ det land har malet korset med sitt blod, fra dets hĂžye Sverre talte Roma midt imot. BĂžnder sine Ăžkser brynte hvor en hĂŠr drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte, sĂ„ den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen! Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prĂžvdes noen gange, og det stod pĂ„ spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned pĂ„ Fredrikshald! HĂ„rde tider har vi dĂžyet, ble til sist forstĂžtt; men i verste nĂžd blĂ„Ăžyet frihet ble oss fĂždt. Det gav faderkraft Ă„ bĂŠre hungersnĂžd og krig, det gav dĂžden selv sin ĂŠre â og det gav forlik. Fienden sitt vĂ„pen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet; ti han var vĂ„r bror. Drevne frem pĂ„ stand av skammen gikk vi sĂžderpĂ„; nu vi stĂ„r tre brĂždresammen, og skal sĂ„dan stĂ„! Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjĂžnt det mĂžrkt sĂ„ ut. Alt hva fedrene har kjempet, mĂždrene har grett, har den Herre stille lempet, sĂ„ vi vant vĂ„r rett. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, vĂŠrbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nĂžd til seir, ogsĂ„ vi, nĂ„r det blir krevet, for dets fred slĂ„r leir.
Gud signe vÄrt dyre fedreland
«Gud signe vÄrt dyre fedreland» er en kjent norsk salme og hymne skrevet av Elias Blix i 1891. Sangen har samme melodi som N.F.S. Grundtvigs danske salme «Den signede dag med fryd vi ser» og blir ofte omtalt som Norges nasjonalsalme.
Elias Blix skrev et utkast til salmen pÄ Lillehammer vinteren 1890 og den ble trykt samme Är i bladet Nordmannen. Salmen er en del av kirkelig sammenheng og blir ofte benyttet pÄ nasjonale hÞytidsdager, slik som 17. mai.
Gud signe vĂ„rt dyre fedreland â Musikk og tekst
1. Gud signe vaart dyre Fedraland Og lat det som Hagen blĂžma! Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand Og Vetter fyr Vaarsol rĂžma! Lat Folket som BrĂžder saman bu, Som Kristne det kann seg sĂžma! 2. Vaart Heimland i Myrker lenge laag, Og Vankunna Ljoset gĂžymde. Men Gud, du i Naade til oss saag, Din KjĂŠrleik oss ikkje glĂžymde: Du sende ditt Ord til Norigs Fjell, Og Ljos yver Landet strĂžymde. 3. Og Norig det ligg vel langt i Nord, Og Vetteren varer lenge; Men Ljoset og Livet i ditt Ord Det ingen kann setja Stenge. Um Fjellet er hĂžgt og Dalen trong, Ditt Ord heve daa sitt Gjenge. 4. a So blĂžmde vaart Land i Ljos og Fred, Det grodde saa grĂžnt i Lider, Men atter seig Natt paa Landet ned Med TrĂŠldom og tunge Tider. Og Folket det sukka etter Ljos, Og du lyste upp umsider. 5. Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv, Som lenge vaar Lukka skygde, Du atter oss gav vaar Fridoms Arv Og honom i Trengsla trygde. Du verna vaart Folk og gav oss Fred, Og Landet med Log me bygde. 6. Vil Gud ikkje vera Bygningsmann, Me faafengt paa Huset byggja. Vil Gud ikkje verja By og Land, Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kann bu I Heimen med Fred og Hyggja! 7. No er det i Norig atter Dag Med Vaarsol og Song i Skogen. Um SĂŠdet enn gror paa ymist Lag, Det brydder daa etter Plogen. So signe daa Gud det gode Saad, Til Groren ein Gong er mogen!
Norge i rÞdt, hvitt og blÄtt
âNorge i rĂždt, hvitt og blĂ„ttâ er en av de mest kjente norske nasjonalsangene og blir mye brukt til 17. mai feiring. Sangen ble skrevet under okkupasjonstiden i 1941 av Finn BĂž, Bias Bernhoft og Arild Feldborg, mens melodien er komponert av svenske Lars-Erik Larsson.
Sangen âNorge i rĂždt, hvitt og blĂ„ttâ er en hyllest til fedrelandet og vĂ„rt flagg. Sangen har blitt en viktig del av feiringen av vĂ„r frihet og selvstendighet. Syng av full hals!
Norge i rĂždt, hvitt og blĂ„tt â Musikk og tekst
Hvorhen du gĂ„r i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld med fjord og fossevell, fra eng og mo med furutrĂŠr fra havets bryn med fiskevĂŠr og til de hvite skjĂŠr, mĂžter du landet i trefarvet drakt, svĂžpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien, rammer stripen med blĂ„klokker inn mot den rĂždmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, sĂ„ hvit som det hvite er sneen, og det rĂžde har kveldssolen fĂ„tt, og det blĂ„ ga sin farve til breen, det er Norge i rĂždt, hvitt og blĂ„tt. En vĂ„rdag i en solskinnsstund pĂ„ benken i Studenterlund der sitter han og hun, to unge, nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss, i 20 grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag som farves av gjenskinnet av det norske flagg. Ja, sĂ„ hvit som det hvite er kjolen, og sĂ„ rĂždt som det rĂžâ hennes kinn, hennes Ăžyne er blĂ„ som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rĂždt har han fĂ„tt. Med en lyseblĂ„ tiltro til landet stĂ„r vĂ„r ungdom i rĂždt, hvitt og blĂ„tt. De kjempet bĂ„de hun og han! NĂ„ lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg Som tusen gledesbĂ„l i dag, For alle vunne slag. Det knitrer som fĂžr over hytte og slott, Et flammende merke i rĂždt og hvitt og blĂ„tt. Som et regnbuens tegn under skyen, Skal det evig i fremtiden stĂ„. Se, det glitrer pĂ„ ny over byen, I det rĂžde og hvite og blĂ„. La det runge fra gaten og torget, Over landet som nordmenn har fĂ„tt: Du er vĂ„rt, du er vĂ„rt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rĂždt, hvitt og blĂ„tt!
Vi er en nasjon, vi med
âVi ere en Nasjon vi medâ er en sang som ble skrevet av Henrik Wergeland og publisert i et ukeskrift, 1841. Diktet uttrykker Wergelands Ăžnske om Ă„ inkludere barna i feiringen av nasjonaldagen, og Ă„ anerkjenne de yngre som en del av nasjonen og frigjĂžringen.
Vi er en nasjon, vi med â Musikk og tekst
Vi ere en nasjon vi med, vi smÄ en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange. VÄrt hjerte vet, vÄrt Þye ser hvor godt og vakkert Norge er, vÄr tunge kan en sang blant fler av Norges Êres-sange. Mer grÞnt er gresset ingensteds, mer fullt av blomster vevet enn i det land hvor jeg tilfreds med far og mor har levet. Jeg vil det elske til min dÞd, ei bytte det hvor jeg er fÞdd, om man et paradis meg bÞd av palmer oversvevet. Hvor er vel himlen mere blÄ? Hvor springer vel sÄ glade de bekker som i engen gÄ for blomstene Ä bade? Selv vinteren jeg frydes ved, sÄ hvit og klar som strÞet med all stjernehimlens herlighet og hvite liljeblade. Jeg ikke vil for fremmed vÄr min norske vinter bytte, og fremmed slott ei nÊr forslÄr imot min faders hytte. Han sier han er der sÄ fri. Det ei sÄ nÞye fatter vi, men noe godt er visst deri som verd er Ä beskytte. Gid jeg da snart mÄ blive stor -jeg har sÄ lenge biet- at tappert jeg kan verne for min faders dyre frihet! Og skulle noen vel med makt fÄ fedrelandet Þdelagt? Hvert liv, min fader jo har sagt, er til dets frelse viet. Det leve da som gran og fyr, de sterke, eviggrÞnne, som stjernene bak sine sky'r er alltid like skjÞnne! Kom vÄr og hÞst, som alltid fÞr, med blomster for min moders dÞr med gyllent korn pÄ faders stÞr, som vil du dem belÞnne
Mellom bakkar og berg
Mellom bakkar og berg â Musikk og tekst
Tekst: Ivar Ă sen â Melodi: Ludvig M. Lindeman
Millom bakkar og berg ut med havet heve nordmannen fenget sin heim, der han sjÞlv heve tufterna gravet og sett sjÞlv sine hus uppÄ deim. Han sÄg ut pÄ dei steinutte strender det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og bygja oss grender, og so eiga me rudningen trygt». Han sÄg ut pÄ det bÄrutte havet; der var ruskutt Ä leggja ut pÄ; men der leikade fisk ned i kavet, og den leiken den vilde han sjÄ. Fram pÄ vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare land! Men nÄr vÄrsol i bakkarne blenkte, fekk han hug til si heimlege strand. Og nÄr liderna grÞnka som hagar, nÄr det laver av blomar pÄ strÄ, og nÄr nÊter er ljosa som dagar, kann han ingenstad vÊnare sjÄ.
Fagert er landet
âFagert er landetâ â en hyllest til norsk natur skrevet av Anders Hovden i 1907 mens han var sokneprest i KrĂždsherad, Buskerud. Teksten ble fĂždt etter en magisk skitur i solskinn, da Hovden ble overveldet av landskapets skjĂžnnhet.
Sangen ble fĂžrst publisert i en diktsamling fra 1907. Siden den tid har salmen blitt en nasjonalhymne for det norske folk. Selv om Hovden opprinnelig skrev teksten til melodien av âKirken den er et gammelt husâ, synges den nĂ„ vanligvis til en melodi av den tyske salmeskribenten Melchior Vulpius fra 1609. Med sin hylling av norsk natur og landskap, har âFagert er landetâ blitt et symbol pĂ„ den stolte norske identiteten.
Fagert er landet â Musikk og tekst
Tekst: Anders Hovden â Melodi: Melchior Vulpius
Fagert er landet du oss gav, Herre, vÄr Gud og vÄr Fader! Fagert det stig av blÄe hav, Soli ho sprett og ho glader, Signar vÄrt land i nord og sud, Soleis di Äsyn lyser, Gud, Yver vÄrt Noreg i nÄde. Tidi ho renn som ei elv mot os, Fort skiftar sumar med vetter. Fader, ver alltid Noregs los Radt til dei seinaste Êtter; Herre, vÄr Gud, vÄr Noregs Gud, Varda vÄrt land frÄ fjell til flud, LÊr oss Ä gÄ dine vegar! Signa dÄ, Gud, vÄrt folk og land, Signa vÄrt strev og vÄr mÞda, Signa kvar Êrleg arbeidshand, Signa vÄr Äker med grÞda! Gud, utan deg den vesle urt Veiknar og visnar, bleiknar burt, Ver oss du ljoset og livet!
17. mai er vi sÄ glad i
âSyttende mai er jeg sĂ„ glad iâ eller â17. mai sang for de smĂ„â er en populĂŠr norsk sang som synges i 17. mai-togene pĂ„ Norges nasjonaldag. Teksten ble skrevet av Margrethe Munthe, og den er spesielt tilpasset, og skrevet som en barnesang.
17. mai er vi sĂ„ glad i â Musikk og tekst
17. mai er vi sÄ glad i, moro vi har fra morgen til kveld! Da er det sÄ du, om vi er smÄ du, er vi med likevel Jeg roper hurra dagen sÄ lang, synger for Norge mangen en sang Og jeg, jeg kan du elske mitt land du, det skal du se en gang Pent lite flagg du, fikk jeg i dag du, flagg med en stang sÄ lang og sÄ ny NÄ skal jeg springe, lÞfte og svinge flagget mitt hÞyt mot sky Ser du den slÞyfen som jeg har pÄ, den er sÄ gild, sÄ rÞd, hvit og blÄ Jeg bare venter mor snart meg henter, sÄ skal vi sammen gÄ Far skal bli med du, tenk, vi skal se du, barna som gÄr i rekker og rad, se flagg og faner i lange baner! à , du hvor jeg er glad! HÞre musikk, trommer og sang à den som kunne bli med en gang Kanskje jeg fÄr du lov neste Är du, da er jeg stor og lang!
